Slik reduserer du bildestørrelsen i KB for skjemaer og e-post

En mobilkamera lagrer bilder på 12 megapiksler eller mer, som vanligvis betyr 2–5 MB per bilde. Et søknadsportal som samler inn bilde og signatur fra hundretusenvis av mennesker ville trengt terabyte med lagringsplass hvis det godtok filene som de er, og hver saksbehandler måtte ventet på at de lastet. En grense i kilobyte er den enkleste regelen en utvikler kan håndheve: serveren leser antall byte før den i det hele tatt åpner bildet, og avviser alt som er større. Derfor handler feilmeldingen om KB og ikke om hvordan bildet ser ut.

Tallene varierer mye, og de fleste ligger langt under det et kamera produserer. Det amerikanske utenriksdepartementet ber om et digitalt visumbilde på 600 × 600 til 1200 × 1200 px og maks 240 KB (reglene står på travel.state.gov). Indiske rekrutteringsportaler som IBPS har bedt om en signatur på 10–20 KB og et fotografi på 20–50 KB. Opptakssystemer ved universiteter, utleieplattformer og HR-programvare lander ofte på 100 KB, 200 KB eller 1 MB. E-post er mer raus, med 25 MB vedlegg per melding i Gmail, men et dusin bilder i full størrelse sprenger likevel grensen.

Noen skjemaer sjekker mer enn antall byte. Et portal kan også kreve eksakte pikselmål, filendelsen JPG eller JPEG, eller en minstestørrelse slik at bildet ikke blir et frimerke. Les beskjeden én gang, noter alle tre tallene (KB, piksler, format) og jobb mot alle samtidig. Å treffe KB-grensen mens du ignorerer pikselkravet gir bare en annen avvisningsmelding.

Pikselmål er den desidert største faktoren. Filstørrelsen vokser med antall piksler, og antall piksler vokser med kvadratet av bredden: halverer du både bredde og høyde, beholder du bare en fjerdedel av pikslene. Å ta et bilde på 4032 × 3024 ned til 1600 × 1200 fjerner omtrent 84 % av pikslene, og filen krymper vanligvis tilsvarende før du har rørt kvaliteten. For alt som vises på skjerm eller sjekkes av et menneske, er 1200–1600 px på lengste side mer enn nok. Beskjæring teller også: hver piksel tom vegg du kutter, er en piksel koderen slipper å lagre.

Formatet bestemmer hvor effektivt pikslene pakkes. JPG ble standardisert som ISO/IEC 10918-1 i 1992 og er laget for fotografier: det kaster fine detaljer øyet nesten ikke merker. PNG er tapsfritt, som er perfekt for logoer og skjermbilder og bortkastet for bilder, så samme bilde som PNG er ofte flere ganger så stort som JPG-en. WebP og AVIF er enda mindre ved lik kvalitet, men mange offentlige portaler og rekrutteringsportaler godtar bare JPG eller JPEG, så de passer best for nettsider og meldingsapper, ikke skjemaer. Er du usikker på hva et skjema mener med «JPEG», forklarer guiden om JPG, JPEG og PNG det.

Kvalitet er finjusteringen og virker bare på formater med tap. De fleste kameraer og mobiler lagrer JPG med kvalitet 90 eller høyere, og går du ned til 75, halveres vanligvis filen uten forskjell du ser ved normal visning. Under omtrent 50 begynner jevne flater som himmel og hud å bli blokkete, og tekst får glorier. Derfor bør kvalitet komme sist: på et bilde i full størrelse må den presses så lavt for å nå et lite mål at skaden synes, mens på et nedskalert bilde holder en forsiktig reduksjon. Å fjerne metadata (GPS-posisjon, kameramodell, innebygd forhåndsvisning) er en gratis bonus på 10–50 KB på mange mobilbilder.

JPG har ingen innstilling som sier «gjør denne 50 KB». En gitt kvalitetsverdi gir ulik størrelse for hvert bilde, fordi et detaljrikt bilde av blader trenger flere byte enn en blank vegg. Skrivebordsprogrammer løser dette med prøving: eksporter, se på størrelsen, juster, eksporter igjen. Det fungerer, men tar flere runder, og det er lett å overskyte og ende med en fil på 30 KB som ser grov ut når 49 KB hadde sett ren ut. Metoden under begrenser gjettingen ved å fastsette pikselstørrelsen først, slik at kvaliteten bare må dekke siste strekk.

En komprimerer med målstørrelse gjør samme søk for deg. I bildekomprimereren lar du Komprimer etter stå på Målstørrelse, skriver inn tallet og velger KB. Verktøyet prøver kvalitetsverdier til det finner den høyeste som passer, og med Tillat nedskalering på reduserer det dimensjonene i små trinn hvis kvaliteten alene stopper ved Laveste tillatte kvalitet. For de vanligste grensene finnes sider med tallet ferdig utfylt: komprimer bilde til 20 KB for signaturer og eksamensbilder, og komprimer bilde til 100 KB for jobbportaler og visumskjemaer. Vil du styre styrken selv, er Kvalitetsnivå og Prosent de manuelle modusene under samme bryter.

Slik beveger et typisk mobilbilde på 3,2 MB seg mot en grense på 100 KB når faktorene brukes i rekkefølge. Tallene er typiske, ikke målt, og en detaljrik scene havner litt høyere.

Mobiler har noen innebygde snarveier, men ingen lar deg skrive inn et KB-tall. På en iPhone spør Mail om bildet skal sendes som Liten, Middels, Stor eller Faktisk størrelse når du legger ved bilder, og Snarveier-appen har handlingene Endre størrelse på bilde og Konverter bilde. Siden iOS 11 lagrer iPhone bilder som HEIC som standard (Innstillinger, Kamera, Formater, Høy effektivitet), og mange portaler avviser HEIC, så konvertering til JPG er en del av jobben. På Android varierer galleriene mellom produsentene: Samsungs Galleri-redigerer har en funksjon for størrelsesendring, mens Google Foto er laget for redigering, ikke for å sette pikselstørrelse. Et nettleserbasert verktøy omgår forskjellene fordi det fungerer likt på alle mobiler.

På datamaskin har du mer kontroll. På Mac endrer du størrelse i Forhåndsvisning under Verktøy, Juster størrelse, og dialogen Fil, Eksporter har en kvalitetsglidebryter for JPEG med et anslag over filstørrelsen, som gjør manuell målstyring raskere. På Windows kan Bilder-appen endre størrelse fra menyen, og Paint har Endre størrelse med prosent eller piksler før du lagrer som JPEG. Begge plattformer overlater det endelige KB-tallet til prøving og feiling, som er greit for én fil og slitsomt for tjue. For flere filer håndterer et nettleserverktøy med størrelsesmål opptil 20 bilder om gangen, 95 MB hver, uten noe å installere.

Å ta skjermbilde av et bilde er den vanligste nødløsningen, og noen ganger gir det en mindre fil ved et uhell. Haken er at du ikke har kontroll over resultatet: skjermbildet fanger skjermens oppløsning, ikke bildets, tar med alle felt og kanter som var synlige, og lagres på de fleste mobiler som PNG, som er feil format for et fotografi. På en moderne mobil kan et PNG-skjermbilde i full skjerm lett veie mer enn JPG-en det viser. Å beskjære det etterpå, konvertere og så komprimere tar lengre tid enn å komprimere originalen én gang.

Å gi filen nytt navn er den andre fellen. Endrer du photo.png til photo.jpg, eller photo.heic til photo.jpg, endrer du bare etiketten: dataene inni er fortsatt PNG eller HEIC, størrelsen er den samme, og portaler som leser filhodet avviser den eller klarer ikke vise den. Zipping hjelper heller ikke, fordi JPG-data allerede er komprimert og en ZIP av en JPG er omtrent like stor. Skjemaer vil også ha et bilde, ikke et arkiv, så en ZIP blir avvist med en gang.

PNG ble en W3C-anbefaling i 1996 som et tapsfritt format, og tapsfritt betyr at det ikke kan kaste noen detaljer for å spare plass. Det pakker gjentatte mønstre effektivt, og derfor komprimeres et skjermbilde av et dokument eller en logo på flat bakgrunn godt. Et fotografi har nesten ingen eksakt repetisjon, siden hver piksel avviker litt fra naboene, så et PNG-bilde forblir stort uansett hvor nøye det optimaliseres. Er et PNG-bilde på 1200 px 1,8 MB, kan tapsfri optimalisering ta det til 1,6 MB; lagres samme piksler som JPG med kvalitet 75, blir det vanligvis 150–250 KB.

Det finnes to ærlige veier ut. Er bildet et fotografi og skjemaet godtar JPG, bytt Utdataformat til JPG, så forsvinner størrelsesproblemet stort sett; gjennomsiktige områder fylles med en ensfarget bakgrunn, noe skjemaer sjelden bryr seg om. Må det forbli PNG (noen signaturopplastinger og designportaler krever det), sett PNG-komprimering til med tap, som reduserer bildet til fargene det faktisk bruker. En signatur i mørk blekk på hvitt trenger bare en håndfull toner og krymper dramatisk, mens et fargerikt bilde mister synlig jevnhet i overganger.

Når ingen av delene hjelper, er piksler igjen den gjenværende faktoren. Et gjennomsiktig produktutklipp på 3000 px kan ikke være både PNG og 50 KB uten å bli mindre; 800 px kan passe. Sjekk om skjemaet virkelig trenger gjennomsiktigheten, for hvit bakgrunn i JPG blir ofte godtatt og er en brøkdel av størrelsen.