Komprimer PDF uten å miste kvalitet (tapsfri vs. tapsbasert)

En PDF er en pakke med objekter: sidebeskrivelser, skrifter, bilder, merknader og en referansetabell som forteller en leser hvor hvert objekt begynner. Tekst koster nesten ingenting, fordi en side med prosa er noen få kilobyte med tegnkoder og tegneinstruksjoner. Bilder er annerledes. Et enkelt foto i en rapport beholder oppløsningen det hadde da det ble satt inn, så et 12 megapiksels mobilbilde som er krympet til et miniatyrbilde på siden, kan likevel veie 3–5 MB i filen.

Skanninger er det ekstreme tilfellet. Hver skannede side er ett bilde i full sidestørrelse, og en fargeskanning av et A4-ark med 300 DPI er omtrent 2480 × 3508 px. En skanneapp som lagrer sidene med lett JPEG-komprimering gir 1–3 MB per side, så en leiekontrakt på ti sider blir et vedlegg på 20 MB, selv om den kanskje bare inneholder 30 KB med faktiske ord.

Resten av vekten skjuler seg på steder du aldri ser. Fullt innebygde skrifter kan legge til 200–500 KB hver for store CJK- eller visningsfamilier, den samme logoen kan lagres én gang per side, og filer som er redigert flere ganger i Acrobat har inkrementelle oppdateringer, der hver lagring legger til endringer i stedet for å skrive filen på nytt. Vedlegg, skjemadata og sideminiatyrer øker størrelsen ytterligere.

Tapsfrie trinn skriver filen på nytt uten å endre en eneste piksel eller et eneste tegn. Objektstrømmer, innført i PDF 1.5 i 2003, pakker hundrevis av små objekter i én komprimert blokk i stedet for å lagre dem som ren tekst. Deduplisering finner identiske bilder og skrifter og beholder én kopi. Delsetting av skrifter beholder bare tegnene dokumentet bruker, og oppryddingen fjerner XMP-metadata, sideminiatyrer, foreldreløse objekter og de gamle revisjonene som inkrementelle lagringer etterlater. Til sammen kutter dette vanligvis 5–30 % av en teksttung fil.

Trinn med tap endrer bildedata, og det er her de store besparelsene ligger. Nedskalering reduserer et bilde til en målt oppløsning, for eksempel fra 300 DPI til 150 DPI, noe som fjerner tre fjerdedeler av pikslene. Ny koding lagrer det som JPEG med valgt kvalitet, og konvertering av fargeskanninger til gråtoner fjerner to av tre fargekanaler. Med fornuftige verdier er ingenting av dette synlig i vanlig lesestørrelse, og det er dette folk mener med å komprimere uten kvalitetstap.

Hvor mye en PDF krymper, avhenger langt mer av hva den inneholder enn av hvilket verktøy du bruker. En rapport eksportert fra Word eller Google Docs er allerede stort sett tekst med delsatte skrifter, så det er lite igjen å fjerne. En presentasjon eksportert fra PowerPoint med bilder som dekker hele lysbildet, eller en bunke mobilskanninger, kan miste nesten hele vekten fordi bildene aldri ble tilpasset siden de ligger på.

Tallene nedenfor er typiske intervaller, ikke målinger av én bestemt fil. Bruk dem til å avgjøre om det i det hele tatt er verdt å prøve komprimering, og hvilken innstilling du bør starte med når et dokument må passe en bestemt grense.

Opplastingsportaler oppgir en øvre grense og avviser alt som er én byte over. Ved 200 KB har du plass til én til tre skannede sider i gråtoner på rundt 150 DPI, noe som holder liten skrift på 10 pt lesbar. Komprimer PDF til 200 KB tar utgangspunkt i akkurat den grensen. Ved 500 KB er det god plass til en fargeskanning av ID-kort pluss noen sider med tekst i gråtoner. Ved 1 MB og 2 MB handler det som regel om antall sider snarere enn kvalitet, siden en fargeskanning på ti sider får plass ved 150 DPI.

Jobb deg nedover i fast rekkefølge slik at kvaliteten kommer sist. Fjern sider skjemaet ikke ber om, beskjær bort tomt papir rundt kort og kvitteringer, bytt svart tekst til gråtoner, og la oppløsningen falle før JPEG-kvaliteten. Kvalitet under ca. 40 gir blokkaktige glorier rundt bokstaver, mens 120 DPI i gråtoner fortsatt er rent å lese. En modus med målstørrelse gjør dette søket for deg. Komprimer PDF til 1 MB dekker den vanligste jobben og søknadsgrensen.

La det være en liten margin. Noen portaler regner en kilobyte som 1000 byte og andre som 1024, så en fil som vises som 200 KB på datamaskinen din kan være 204 800 byte og likevel bli avvist av et skjema som mener 200 000. Hvis du sikter mot 190 KB, 480 KB eller 0,95 MB, slipper du diskusjonen.

Skrivebordsprogrammer kan alle gjøre en PDF mindre, men de gir ulik grad av kontroll. Acrobat Pro har både en komprimering med ett klikk og en full optimerer: PDF Optimizer inneholder Audit space usage, som viser nøyaktig hvor mange byte som går til bilder, skrifter, innholdsstrømmer og bokmerker, slik at du kan se om komprimering hjelper før du prøver. Word kan ikke komprimere en eksisterende PDF, men bestemmer hvor stor PDF-en blir når du eksporterer den.

Forhåndsvisning på Mac er verktøyet de fleste allerede har, og det som er mest sannsynlig å skuffe. Det innebygde Quartz-filteret Reduce File Size bruker én fast, aggressiv innstilling på alle bilder, uten glidere for oppløsning eller kvalitet. Skanninger blir bløte og flekkete, og en PDF med bare tekst kan til og med vokse, fordi filteret skriver filen på nytt uten oppryddingen på objektnivå som en ekte optimerer utfører.

En komprimering i nettleseren er den korteste veien når du sitter på en jobb-PC uten Acrobat, på mobil, eller hjelper noen over telefon. PDF-komprimereren på nett fra UltKit tar opptil 20 PDF-er om gangen, hver på opptil 95 MB, uten installasjon og uten konto, og alle opplastede og behandlede filer slettes 30 minutter etter behandling.

Standardinnstillingene er satt for kvalitet: Anbefalt nedskalerer bare overdimensjonerte bilder og lar tekst og vektorer være som de er, mens Delsett skrifter og Fjern metadata allerede er slått på. Endre ting bare når resultatet må passe et bestemt tall.

En filstørrelse er ikke bevis på kvalitet, så åpne den komprimerte PDF-en før du sender den. Zoom til 200 % på den minste teksten i dokumentet, for eksempel fotnoter, tabelltall eller liten skrift under en signatur, og sammenlign med samme sted i originalen. Ved 200 % blir JPEG-glorier, utsmurte streker og trappetrinnskanter tydelige, mens de skjuler seg når siden vises tilpasset bredden.

Sjekk deretter det komprimering aldri bør røre. Tekst du kunne markere og kopiere før, må fortsatt kunne markeres, for et verktøy som rastrerer sider til bilder har ikke komprimert dokumentet, men erstattet det. Lenker, bokmerker og skjemafelt skal fortsatt fungere, og sideantallet skal stemme.

Noen filer er allerede så små som de ærlig talt kan bli. En tekstmanual på 300 sider med delsatte skrifter, en teknisk tegning laget av vektorbaner eller en svart-hvit skanning lagret med JBIG2 har ingen overdimensjonerte bilder å krympe, så alle komprimerere gir omtrent samme størrelse. Å presse hardere skader bare: å tvinge en vektortegning gjennom rastrering gjør den både større og uskarpere.

Når grensen gjelder per fil og ikke per innsending, kan du heller dele dokumentet. Del en lang kontrakt i signatursidene og vedleggene, en avhandling i kapitler, eller en bunke kontoutskrifter med én måned per fil, og komprimer så hver del bare hvis den fortsatt trenger det. Del PDF deler etter sideområde eller i deler av fast størrelse, og guiden til å dele PDF-filer forklarer hvilken deling som passer hvilken portal.

Deling hjelper også med e-post. Gmail setter en grense på 25 MB vedlegg totalt per melding, og mange bedriftsmailservere har lavere grenser, så to deler på 15 MB kommer ofte fram der en fil på 30 MB sendes i retur. For skanninger du skal lage, er den bedre løsningen tidligere i kjeden: skann tekst med 200–300 DPI i gråtoner, som beskrevet i skanne dokumenter til PDF, så trenger du sjelden å komprimere i det hele tatt.