PNG til TIFF-konverter

TIFF ble utgitt av Aldus i 1986 som en felles filtype for skrivebordsskannere, og Adobe har vedlikeholdt det siden de kjøpte Aldus i 1994. Den siste fullstendige revisjonen, TIFF 6.0, er fra 1992. Alderen er poenget: prepress-programvare, museers digitaliseringssystemer og publiseringsløp har lest TIFF i over tretti år, og mange av innleveringsreglene deres sier fortsatt bare TIFF.

Library of Congress i USA oppfører TIFF blant de foretrukne formatene for stillbilder i sin Recommended Formats Statement, og trykkerier ber om det fordi det samler oppløsning, fargeprofil og høy bitdybde i én forutsigbar fil. En PNG har mesteparten av de samme egenskapene, men en sjekkliste som sier TIFF godtar den ikke. Konverteringen endrer innpakningen og lar pikslene være i fred.

LZW var den klassiske TIFF-komprimeringen, men i mange år unngikk mange utviklere den på grunn av Unisys' LZW-patent, som utløp i USA i 2003. ZIP-komprimering i TIFF bruker Deflate, den samme algoritmen som i PNG, så en ZIP-komprimert TIFF havner gjerne nær PNG-ens størrelse. Alle tre er tapsfrie, og et trykkeri som åpner filen ser de samme pikslene.

DPI er en egen sak. Det er et tall i filhodet som forteller layoutprogramvaren hvor stort bildet skal plasseres; det legger ikke til detaljer. En PNG på 2400 × 3000 px merket med 300 DPI skrives ut i 8 × 10 tommer, og de samme pikslene merket med 150 DPI ville skrives ut i 16 × 20 tommer med tydelig mykere detaljer. Hvis bildet trenger flere piksler for trykkstørrelsen, kan du først forstørre det med endre størrelse på bilde og deretter konvertere.