TTF vs OTF vs WOFF: hvilket fontformat skal du velge?

TrueType er den eldste av de fire. Apple lanserte det med System 7 i 1991, og Microsoft tok det i bruk i Windows 3.1 året etter. En TrueType-skrift beskriver hver bokstav med kvadratiske kurver, som har ett kontrollpunkt per kurvesegment og var billige å tegne på tidlig maskinvare. Den inneholder også hinting: små programmer inne i skriften som flytter stammer og kurver til pikselrutenettet, slik at teksten holder seg skarp på skjermer med lav oppløsning. Filendelsen .ttf angir fortsatt skrifter med slike kvadratiske konturer.

OpenType, kunngjort av Microsoft og Adobe i 1996, er en beholder og ikke en ny type kontur. Den kan inneholde TrueType-konturer eller PostScript-konturer lagret i en CFF-tabell, som bruker kubiske kurver med to kontrollpunkter per segment. Rundt konturene legger den til layouttabeller for avansert typografi: standard og valgfrie ligaturer, kapitéler, gammeldagse tall, stilistiske sett, kontekstuelle alternativer og kerning. Etter konvensjon lagres en CFF-basert OpenType-skrift som .otf, mens en OpenType-skrift med TrueType-konturer beholder endelsen .ttf.

WOFF og WOFF2 er beholdere laget for nettet. WOFF ble utkastet i 2009 og ble W3C-anbefaling i 2012; det komprimerer hver skrifttabell med zlib. WOFF2 ble W3C-anbefaling i 2018, byttet til Brotli og forbehandler glyfdata først, noe som vanligvis gjør det omtrent 30 % mindre enn WOFF. Tre sideformater fullfører bildet. EOT var Internet Explorers eget nettformat, SVG-skrifter var en tidlig nødløsning kun for Safari, og variable skrifter, som kom med OpenType 1.8 i 2016, pakker et helt spenn av tykkelser eller bredder i én fil.

Installer TTF eller OTF og slutt å bekymre deg for hvilken. Windows 10 og 11 installerer begge med høyreklikk og Installer, macOS åpner begge i Font Book, og Linux-skrivebord henter dem fra ~/.local/share/fonts når skriftbufferen er oppdatert. Word, Photoshop, Figmas skrivebordsapp, Affinity og LibreOffice leser begge. Hvis en designer sender deg samme familie i begge variantene, er OTF vanligvis versjonen skriftdesigneren tegnet i, og TTF er en konvertering laget for eldre programvare.

Tilfellene der forskjellen betyr noe, er få. Noen programmer for skjæremaskiner og brodering, spillmotorer og skjermbiblioteker for mikrokontrollere forstår bare TrueType-konturer, så en CFF-basert OTF ser ødelagt ut der og må konverteres fra OTF til TTF. Den andre veien er det ingenting på en datamaskin som installerer WOFF eller WOFF2 direkte: de filene er pakket for nettlesere. Installer bare én versjon av en familie, for en TTF og en OTF med samme interne navn forvirrer skriftmenyer, og programmer kan velge feil en.

Alle nåværende versjoner av Chrome, Edge, Firefox og Safari leser WOFF2, så det bør være den første og ofte eneste kilden i @font-face-regelen din. Legg til en WOFF-linje etter den bare hvis statistikken din fortsatt viser nettlesere fra før omtrent 2016, som gamle Android WebViews eller nettlesere i TV-er. En nettleser går gjennom src-listen i rekkefølge og laster ned det første formatet den støtter, så reserven koster moderne besøkende ingenting. Hvis du allerede har TrueType-filen for datamaskin, lager TTF til WOFF den reserven på ett steg.

Unngå å bruke rå TTF eller OTF på et nettsted med mindre en plattform tvinger deg, slik noen e-postbyggere og eldre innholdssystemer gjør. Nettlesere viser dem fint, men filene sendes ukomprimert med mindre serveren din gzipper skrifter, og de gir alle en ferdig installerbar kopi. Linjen font-display: swap i eksempelet under ber nettleseren vise tekst i en reserveskrift med en gang og bytte til skriften din når den er lastet, i stedet for å skjule teksten i opptil 3 sekunder mens den venter.

Host filene på ditt eget domene når du kan. Chrome, Safari og Firefox deler nå bufferne sine opp per nettsted, så en skrift hentet fra en delt CDN gjenbrukes ikke lenger mellom nettsteder, og egen hosting sparer et DNS-oppslag og en tilkobling. Legg til <link rel="preload"> bare for den ene eller to tykkelsene som brukes øverst på siden; forhåndslasting av alle stiler konkurrerer med bildene dine om båndbredden.

En enkelt latinsk teksttykkelse lagret som WOFF2 veier vanligvis 20–60 KB. Den samme skriften som ukomprimert TTF er ofte to til tre ganger større, og en familie som også dekker gresk, kyrillisk og vietnamesisk kan passere 200 KB per stil. Kinesiske, japanske og koreanske skrifter er en helt annen skala: en full CJK-tykkelse har titusenvis av glyfer og ligger vanligvis på flere megabyte selv etter WOFF2-komprimering, som er alt for mye å laste før en side kan vise teksten sin.

Subsetting fjerner tegnene en side aldri bruker, og unicode-range forteller nettleseren hvilke tegn en fil dekker, slik at den bare laster ned filen når siden faktisk inneholder dem. Google Fonts bruker nøyaktig dette for CJK og deler hver familie i mange små biter som lastes etter behov. For dine egne skrifter kan alternativet Behold tegn i skriftkonverteren trimme en fil til Latin + accents eller Bare tegn jeg skriver inn før den når serveren din; bruk Alle tegn for alt du installerer på en datamaskin.

TTF til OTF og tilbake er et beholderbytte for skrifter med TrueType-konturer: konturtabellen, målene og layoutfunksjonene flyttes over uendret. Det interessante tilfellet er en CFF-basert OTF som går til TTF. Kubiske kurver kan ikke kopieres inn i et format med kvadratiske konturer, så hver kurve tegnes på nytt som ett eller flere kvadratiske segmenter innenfor en toleranse langt mindre enn en piksel. PostScript-hintene kan heller ikke oversettes, og derfor tilbyr verktøyet OTF til TTF Hinting som Behold, Fjern eller Auto-hint.

Å gå fra nett tilbake til datamaskin er den vanligste konverteringen. Du laster ned et tema eller et designsett, finner bare .woff- eller .woff2-filer, og trenger skriften i Word eller Figma. WOFF til TTF fjerner komprimeringen og skriver de opprinnelige tabellene ut igjen, så glyfer, kerning og funksjoner kommer ut likt som de gikk inn. Det du ikke kan gjenopprette, er alt webversjonen allerede hadde mistet, som tegn fjernet ved subsetting eller hint fjernet for å spare byte.

De fleste konverteringsproblemer kommer av tre ting: hinting, layoutfunksjoner og variable akser. Listen under dekker symptomene du sannsynligvis merker etter konvertering, og den vanlige årsaken til hvert enkelt.

En skriftfil er en liten database, og tre deler av den svarer på de fleste spørsmål. Tabellen name inneholder familienavn, stilnavn, versjon, opphavsrettslinje og ofte en lisens-URL; Font Book i macOS viser den i infovisningen, og skriftforhåndsvisningen i Windows viser de første linjene. Glyfdekning forteller hvilke språk skriften kan sette: en skrift med bare latinske tegn faller stille tilbake til en annen skrifttype for polske, tyrkiske eller vietnamesiske tegn den mangler. For en variabel skrift lister tabellen fvar aksene, som tykkelse fra 100 til 900 eller bredde fra 75 til 125.

Lisensiering er verdt et blikk før noe legges ut på nett. Kommersielle skriftforetak selger ofte separate lisenser for skrivebord, nett og apper, og en skrivebordslisens dekker vanligvis installasjon på et bestemt antall datamaskiner, men ikke å levere filen til nettstedbesøkende eller pakke den inn i en mobilapp. Konvertering endrer filformatet, aldri lisensen, så en WOFF2 laget av en TTF for skrivebord har de samme vilkårene som TTF-en. Skrifter under SIL Open Font License, som dekker det meste av Google Fonts, kan konverteres, subsettes og hostes selv.

De fleste skriftspørsmål handler om hvor filen skal ligge. Hvis den installeres på en datamaskin eller pakkes i en app, bruk TrueType eller OpenType; hvis en nettleser laster den ned, bruk de komprimerte nettbeholderne. Tabellen kobler vanlige oppgaver til formatet du bør velge og konverteringen som tar deg dit, så du kan hoppe over historien og gå rett til filen du trenger.

To oppgaver faller mellom kategoriene. EPUB 3 godtar TTF, OTF og WOFF, så e-bøker kan bruke begge formatfamiliene, og SVG-skriftfiler hører til samme slekt som vektorgrafikk, men betyr i dag mest for noe plotter- og graveringsprogramvare, ikke for nettlesere.