Atmosfærer til bar

Standardatmosfæren ble fastsatt i 1954 av Generalkonferansen for mål og vekt som nøyaktig 101 325 pascal, gjennomsnittlig lufttrykk ved havnivå. Det tilsvarer 101,325 kPa, 14,696 psi og 760 mmHg. Bar er en rundere metrisk enhet, nøyaktig 100 000 Pa, innført slik at trykk kunne oppgis i jevne tierpotenser.

I 1982 endret IUPAC standardtrykket for kjemi fra 1 atm til 1 bar, så eldre og nyere lærebøker oppgir litt ulike standardbetingelser. Gassvolum og likevektskonstanter ved standardtrykk forskyves med omtrent 1,3 % mellom de to, noe som har betydning i presist laboratoriearbeid og nesten ingen andre steder.

Under vann øker trykket med omtrent 1 bar, eller 0,99 atm, for hver 10 meter sjøvann. På 30 m puster en dykker luft ved omtrent 4 bar absolutt trykk, atmosfæren ved overflaten pluss tre bar fra vannet, og derfor brukes luften opp fire ganger så raskt der som ved overflaten.

Oppover faller trykket. Kabinen i et rutefly trykksettes til tilsvarende 6000–8000 fot, omtrent 0,75–0,8 atm, og toppen av Mount Everest ligger på rundt 0,33 atm. Klatrere og piloter ser vanligvis disse verdiene i hPa eller tommer kvikksølv. Når de konverteres til bar eller atm, blir de lettere å sammenligne.

Klokker bruker atm og bar upresist: en klokke merket 10 ATM eller 10 bar er testet for omtrent 100 m statisk vanntrykk, noe som ikke betyr at den er trygg å dykke med på den dybden. For dekk- og kompressorverdier er bar til psi og kPa til psi mer praktisk.